Hege Tiller

Jeg har sydd og strikket så lenge jeg kan huske. Som ung danset jeg konkurransedans og sydde og pyntet mange av konkurransekjolene selv. Tidlig i 20 årene sydde jeg min første bunad og senere har jeg vel et 50-talls bunader med min «signatur». I 2008 flyttet familien til Singapore og siden den gang har det vært fullstendig sy og strikketørke. Da jeg så innslaget på God Morgen Norge med Fæbrik gjengen ble jeg superinspirert og allerede samme dag ble loftet endevendt. Fæstbluse ble sydd i lilla silke fra ArabStreet i Singapore, forkle og halstørkle ble laget av et silkeskjerf jeg har kjøpt på en tur til Bali. Stoffet til livet/vesten er et stoff fra IKEA - en gang tiltenkt til gardiner som det aldri ble noe av. Skjørtet er i en tynn ullkvalitet og er en rest fra tiden da jeg sydde bunader. Det kjæreste på min Fæstdrakt er nok Bringeduken. Det er en klokkestreng jeg som 11-åring broderte til min kjære avdøde farmor. Da jeg etter nok et raid på loftet fant et gammelt småblomstrede flanellsengetøy ble det jammen en FæstBluse til. De små rosene i stoffet passer perfekt til de broderte rosene på Farmors gamle klokkestreng.

Inspirasjonen, sygleden og miljøbevisstheten Fæbrik jentene har vekket til live har etter dette resultert i følgende; løfte til meg selv om ikke å kjøpe mer nye klær, kjøpe brukt eller sy selv. I 2022 har jeg produsert; 6 bluser sydd av gamle duker, en Lysnebluse i lin, en hvit linbukse i overskuddslin fra KRIVI- 2 selskapsbukser etter Gabby mønsteret- 3 PÆTTI PÆNTS og 2 kjoler basert på ByTimo By Fæbrik mønsteret.

Silvia Tuen Helleren, USA

Jeg har hatt fantastiske år i Malaysia og i USA. Derfor tenkte jeg fæst-drakten kunne være

en miks av Norge, USA og Malaysia. Vesten, beltet og mansjettene er fra en duk jeg kjøpte i Malaysia. Skjortestoffet, stakken og båndet er kjøpt i USA. Jeg fikk vist den frem på Sjømannskirken i Houston på 17. Mai-feiringen og fikk mange kommentarer på hvor flott den var.

Cordelia Holst, Oslo

Jeg deltok i fæstdrakt-bootcamp i 2022 og det var en helt fantastisk opplevelse. Jeg er amerikansk, flyttet til Norge med min norske mann i 2003, og har alltid hatt stor glede av 17.mai. Jeg synes det er veldig rørende at barna står i sentrum av feiringen istedenfor krigsminner, som i mitt hjemland. Men, jeg har samtidig alltid følt meg litt utenfor feiringen, i det at jeg kunne ikke delta med bunad, til tross for at jeg har bodd her i mange år, alltid har følt meg takknemlig for norske verdier og etterhvert har født et norsk barn. Fæbrik gav meg muligheten til å bli med på å lage 17.mai antrekk, og til å delta i fellesskapet med å lage egen fæstdrakt. Jeg koste meg med å følge videosnuttene deres, se andres resultater, bli med i toget i Frognerparken og til slutt feire 17.mai med min familie i en pen og betydningsfull fæstdrakt.

Jeg laget min fæstdrakt av et mørkeblått møbelstoff i ull, som jeg kjøpte på finn.no. Skjorten laget jeg av en brukt, hvit bordduk, og beltet er en klokkestreng jeg kjøpte på loppemarked. Jeg gikk tom for stoff da jeg gjorde en feil på vesten, så da måtte jeg ta med blekksprut-trekket fra en sofapute for å kom i mål. Kvelden før 17.mai kom tanten til min mann og gav meg en sølvbrosje som var hennes mors, sånn at jeg kunne ha noe sølvpynt på skjorten. Da falt det noen tårer. Jeg fant også fram en sølvbrosje som min bestemor fikk av sin beste venninne på bryllupsdagen. Da hadde jeg på meg sølvpynt fra begge sider av familien, både den norske og amerikanske. Dette betydde mye for meg, det var virkelig et inkluderingstiltak. Jeg gleder meg til å ha fæstdrakten på meg, mange år inn i framtiden.